Dager mellom datoer

Det finnes to forsvarlige svar på det samme spørsmålet, og de skiller seg med én. Teller du nettene mellom datoene, får du differansen: 1. mars til 5. mars er fire. Teller du dagene du er til stede, inkludert begge endene, får du fem. Ingen av dem er feil, og hvilken du vil ha, avhenger av hvorfor du spør — en hotellregning teller netter, en permisjonssøknad teller vanligvis både første og siste dag.

Derfor finnes bryteren for å ta med sluttdatoen. Den er synlig i stedet for antatt, så tallet på skjermen er ett du kan forsvare når noen kontrollerer det. Startdato og sluttdato kan skrives inn i hvilken rekkefølge du vil; er sluttdatoen tidligere enn startdatoen, bytter kalkulatoren dem om og sier det, i stedet for å gi et negativt tall.

Uker er enkelt: spennet i dager delt på syv, vist som hele uker med dagene som er igjen nevnt separat i stedet for gjemt i en desimal. Måneder er ikke enkelt, fordi en måned er mellom 28 og 31 dager lang, og svaret avhenger av hvilke måneder spennet ditt går over.

Kalkulatoren gir måneder som kalendermåneder i stedet for dager delt på tretti. Den går fram fra startdatoen en hel måned om gangen så lenge resultatet fortsatt er på eller før sluttdatoen, og teller så de gjenstående dagene. Går du fram fra 31. januar, lander du på den siste dagen i februar, fordi det ikke finnes noen 31. februar, og samme klemming gjelder overalt hvor en kort måned er involvert. Et tall som deles på tretti, vil være i strid med en kalender for de fleste spenn, og det er derfor lønnsperioder, oppsigelsestider og kontraktsvilkår alle skrives i kalendermåneder.

Virkedagstallet teller mandag til fredag inne i spennet, og helgetallet teller lørdagene og søndagene, så de to legger seg sammen til det samme dagtallet du får uten oppdeling. Det svaret dekker det vanlige arbeidsspørsmålet — hvor mange virkedager er det til en frist — uten at du trenger et eget verktøy.

Det tallet fjerner ikke helligdager. Helligdager er forskjellige fra land til land, fra region til region og noen ganger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, og et tall som stilltiende antok én kalender, ville vært feil for de fleste som leser det. Denne kalkulatoren vil heller være eksakt om det den har talt enn tilnærmet om det den har gjettet, så trekk selv fra helligdagene som gjelder for deg fra virkedagstallet. Den vet heller ikke om en arbeidsuke som ikke går mandag til fredag, som er normalt i flere land. Alt regnes ut i nettleseren din fra rene kalenderdatoer, uten noen tidssone involvert og uten at noe sendes noe sted. Vil du lande på en dato i stedet for å måle avstanden til én, legger datokalkulatoren til eller trekker fra et spenn fra en dato du gir den.

Når den andre datoen ganske enkelt er i dag, velg Dager siden en dato. Det er ett felt, forhåndsutfylt med dagens dato, så du bare trenger å flytte det bakover, og tellingen går til i dag i din egen kalender: dager, så uker og dager, så kalendermåneder og dager, og år, måneder og dager når spennet passerer et år. Datoen det ble talt til, står skrevet under feltet, så et skjermbilde tatt i morgen fortsatt sier hvilken i dag det mente.

Samme av-med-en-valg gjelder her. Som standard er selve dagen dag null, som er svaret på forløpt tid; kryss av tell i dag som en dag hvis du nummererer dagene fra dag én, slik en streak-teller eller en nykterhetsteller gjør. En dato etter i dag gir dagene til den og sier det. Kopier lenke legger datoen i adressen som ?since= etterfulgt av datoen, og den som åpner den, får tellingen til sin egen i dag, som er hele poenget med en dager-siden-lenke. Det er samme kalenderregning som modusen for to datoer, så et spenn over natten klokka stilles, teller den natten som én dag.